Kan man bli en filosof, eller er det noe som er medfødt? Alle kan undre seg over stort og smått, er vi da ikke alle filosofer? Mange preker mye og stort, men hvorfor føler noen behovet for og trangen til å fortelle verden sine innerste tanker og ideer?
Filosofi som fag
For å studere på universiteter i Norge må studentene gjennom Examen Philosophicum (ex. phil.) som forberedelse til studiene. Dette er, svært forenklet, en gjennomgang av filosofiens historie og de store filosofene som har preget denne og deres teorier kortfattet. Her kan mange ideer plukkes opp og formes til egne tanker og vekke til live filosofen i hvem som helst. Som en tidslinje i filosofiens utvikling kan det bli mange aha-opplevelser i forberedelsene til videre studier.
Det er ikke for alle å begrave seg selv i sine dypeste tanker, så for de aller fleste er den praktiske tilnærmingen til faget den beste veien å gå. Det er mange positive elementer som kan implementeres i eget liv og lære, men fallgruvene kan være skumle for den uforberedte. Filosofi er et tungt fag som skal behandles med omhu av den som studerer.
Cogito, ergo sum
Å tenke, det er å være, konkluderte René Descartes, en av de best kjente, klassiske filosofene fra 1700-tallet. Å være bevisst sin egen eksistens høres kanskje merkelig ut for de fleste, men Descartes selv mente det var grunnprinsippet for all filosofi. Mennesker er tenkende og handlende vesener, og tankene bak handlingene definerer hvem vi er.
Som fag kan filosofien sende en undrende sjel i alle retninger, og det er ikke gitt at trådene noen gang vil samles igjen. Det gjør det til et veldig spennende og samtidig krevende fagområde, og det lar seg vanskelig defineres eller settes i en enkelt bås. Vi tenker, vi er, men vet vi noen gang virkelig hvem vi er?